C.A. Larsen - Explorer, Whaler & Family Man

C.A. Larsen ledet den første norske ekspedisjonen til Antarktis med skipet Jason fra 1892 til 94. Der oppdaget han nytt land og de første fossilene som har blitt funnet der. Han var også den første til å gå på ski i Antarktis. Bli med på et liv fylt med eventyr, oppdagelser og drømmer i vår nyeste utstilling.
C.A. Larsen - Explorer, Whaler & Family Man
C.A. Larsen i dialog med en elefantsel

C.A. Larsen ledet de første norske ekspedisjoner med skuta Jason til Antarktis i perioden 1892 til 94. Han oppdaget der nytt land og de første fossiler, samt foretok den første skitur i verdensdelen. Han var kaptein på skipet Antarctic under den svenske ekspedisjonen til Antarktis 1901 – 03.

Etter at skipet sank, ledet han sine menn gjennom en svært vanskelig overvintring og påfølgende redningsaksjon i åpen båt under nådeløse forhold. Ikke før han var ute av isen, så motiverte han en rekke investorer til å finansiere etableringen av en hvalfangststasjon i Grytviken på Sør-Georgia under hans ledelse. Stasjonens tidlige suksess førte til et rush av norske fangstselskaper som etablerte seg på Sør-Georgia og de omkringliggende øyer. Flere av disse fikk hjelp av Larsen til å etablere seg. Mot slutten av livet tok han initiativ til etableringen av A/S Rosshavet, selskapet som gjennomførte den første fangst av pelagisk hval i Antarktis. Larsen var selv ekspedisjonsleder og døde om bord på Sir James Clark Ross tidlig under selskapets andre sesong i 1924.

 

_frm0660_large.jpg

Utstillingen åpnes: Eva Marie Widmark, Bjørn Tore Larsen og museumsdirektør Geir O. Kløver



Larsens aktiviteter i Antarktis overgår de fleste andre polfarere fra samme epoke, uansett nasjonalitet. Så hvorfor er det skrevet så lite om Larsen, når det i de siste årene har vært skrevet så mye om de såkalte "ukjente polarhelter" i Norge? Kokken Lindstrøm, tredjemaskinisten Kristensen, legen Blessing, ekspedisjonslederen Borchgrevink, ski- og sledepioneren Astrup, og flere andre har alle fått sine egne bøker.

At Larsen i dag er så å si ukjent for de fleste kan skyldes flere ting. Han skrev selv ingen ekspedisjonsberetning. Hans kortfattede notater fra hans andre ekspedisjon med Jason til Antarktis kom kun på trykk i årbøkene til Royal Geographical Society og norsk geografisk selskap. Hans muntlige beretning om begge Jason-ekspedisjonene ble gjengitt som ett av flere innlegg i boken Sjømænd – norske sjømænds oplevelser av Nordahl Rolfsen utgitt i 1896. Til to-bindsverket fra den svenske antarktis-ekspedisjonen fikk han kun bidra med to av kapitlene, men denne har aldri blitt utgitt i Norge.

En annen årsak er at svært lite av originalmaterialet etter Larsen finnes i offentlige arkiver. Frammuseet hadde for kort tid siden ingenting, og Nasjonalbiblioteket i Oslo har kun et par brev. Det meste er og har vært tatt vare på av ulike grener innenfor Larsens etterkommere.

At ekspedisjonene med Jason ikke gikk med økonomisk overskudd, at han var kaptein under en svensk polarekspedisjon, og at han ledet utviklingen av et argentinsk hvalfangstselskap, har nok også hatt mye å si for hvordan historien ble skrevet. I hvalfanger-kommunen Sandefjord, der brorparten av hvalfangst-historien ble utgitt som publikasjoner i Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum, ble kommunens egne helter prioritert.


Frammuseet åpnet i desember 2016 en omfattende utstilling om C.A. Larsens liv, oppdagelser og eventyr.

 

_frm0860_large.jpg