Første Fram-ferd (1893–1896)

    Den 24. juni 1893 la Fram ut på sin første ekspedisjon med Fridtjof Nansen som leder og Otto Sverdrup som skipsfører. Sverdrup hadde vært aktivt med under byggingen av skipet. Reisen langs Norges kyst ble en rørende avskjed med fedrelandet. Ikke bare i byene Fram anløp, men fra alle steder langs kysten og fra båter de møtte, lød jublende tilrop. Dette var midt i den dramatiske oppdagertiden rundt forrige århundreskifte, en tid da nasjonalfølelsen sto sterkt i landets innbyggere.
    Første Fram-ferd (1893–1896)

    Den 21. juli stevnet Fram ut fra Vardø og inn i Nordøstpassasjen med kurs for Ny-Sibirøyene, og frøs fast i isen 22. september. Driften over Polhavet ble en klar bekreftelse på at Nansens teorier stemte da Fram drev mellom Nordpolen og Frans Josefs land hele veien over til Svalbards vestkyst.

    Turen tok vel tre år, eller tusen dager, og mange ganger endret kursen seg slik at det så ut som om Fram var kommet inn i bakevjer i strømmen. Fram kom da heller ikke så nær Nordpolen som Nansen hadde håpet på.

    no-nb_bldsa_q3c001_large.jpg


    Nansen tar farvel fra en av livbåtene

    no-nb_bldsa_3c147_large.jpg


    Manskapet på dekk

    Man har imidlertid grunn til å tro at Fram ville ha drevet nærmere Nordpolen hvis fartøyet hadde kommet lengre øst og mot nord før det frøs fast i isen høsten 1893.

    Da det etter to års drift ble klart for Nansen at Fram ikke ville komme så nær Nordpolen som han hadde trodd og forutsatt, forlot han og Hjalmar Johansen skuta den 14. mars 1895 for å prøve å gå over isen til Nordpolen.

    no-nb_bldsa_q3c007_large.jpg


    Fam i isen


    De tok med seg 28 hunder og tre sleder som var fullpakket med mat og utstyr. På grunn av store bevegelser i isen og mildt sagt dårlig skiføre, måtte de gi opp forsøket etter å ha nådd 86°14’ nordlig bredde den 9. april. Herfra gikk ferden sørover i retning Frans Josefs land, og her bygde de en jord- og steinhytte i permafrosten som de overvintret i. I mai året etter forlot de hytta, og i to sammenbundne kajakker dro de langs kysten sørover og nådde til slutt Kapp Flora den 17. juni 1896. Ved et merkelig sammentreff, møtte Nansen engelskmannen Fredrick Jackson, som fikk de to mennene tilbake til Norge i det engelske forsyningsskipet Windward.

    no-nb_bldsa_3c119_large.jpg


    Nansen og Johansen i to sammenbundne kajakker

    no-nb_bldsa_3c114_large.jpg


    Et "Stanley og Livingston"- øyeblikk da Nansen møtte Jackson på Cape Flora


    Den 13. august 1896, etter tre år ute i isødet, ankom de igjen Vardø. Denne ett år lange reisen til to mennesker alene på Polhavet er noe av det mest dramatiske som har utspilt seg i polarhistorien. Fram med resten av besetningen på 11 mann hadde fortsatt sin drift vestover langs 85. breddegrad frem til februar 1896, og hadde så drevet av i sørlig retning mot Svalbard. Fram ble endelig befridd fra ismassene 13. august 1896, som er nøyaktig den samme datoen Nansen og Johansen ankom Vardø med Windward. Alle ble gjenforent i Tromsø hvor ordføreren holdt stor fest for dem. Der var også Eva Nansen, som i rekordfart hadde funnet veien opp til mannen sin.

    I sin tusen dagers lange drift over Polhavet ble Fram som antatt utsatt for enorme påkjenninger med store mengder drivis som presset seg mot skutesiden og til tider opp på dekket av skuta. Situasjonen var så kritisk i januar 1895 at utstyr og proviant ble brakt i sikkerhet på isen, og mannskapet forberedte seg på å forlate skipet. Konstruktørens beregninger holdt imidlertid stikk, og skipet ble løftet opp av isens monsterkrefter istedenfor å knuse. Fram kom altså ut av isen ved Danskeøya 13. august 1896, og under ledelse av kaptein Sverdrup løp fartøyet inn i havnen på Skjervøy 20. august. Den 9. september var de tilbake i Kristiania.

    Fram returnerte fra sin jomfruferd med et stort vitenskapelig materiale og dessuten med tusenvis av fotografier fra en del av vår klode hvor ingen hadde vært før. På turen ble det satt nordlig rekord for både mennesker og fartøy.

     

    Frams rute 1893-1896:

    23. JUNI 1893
    KRISTIANIA
     
    VARDØ
     
    KABAROWA
     
    NYSIBIRSKE ØYER
    9. APRIL 1895
     
    NANSEN OG JOHANSEN PÅ
    86⁰14' N
    16. OKTOBER
     
    FRAM PÅ
    85⁰57' N
    13. AUGUST 1896
     
    FRAM UT AV ISEN VED SVALBARD
    NANSEN OG JOHANSEN ANKOM VARDØ
    20. AUGUST
     
    FRAM ANKOM SKJERVØY VED TROMSØ
    9. SEPTEMBER
    KRISTIANIA