Lars Petterson var den eneste på første Fram-ferd 1893-96 som ikke var norsk. Han ble ansatt som annen maskinist.
I lys av det faktum at Norge på denne tiden hadde begynt å løsrive seg fra storebror Sverige, ønsket Nansen at hele ekspedisjonen skulle være norsk. Petterson skrev derfor i søknaden sin at han het Pettersen, var født i Sverige, men at foreldrene hans var norske. Faktisk var foreldrene hans svenske, men Lars hadde jobbet i Horten ved Marinens hovedverft siden 1889 som både smed og maskinist, og dessuten kjente han flere som skulle være med på ferden, nemlig Anton Amundsen og Sigurd Scott-Hansen.
Petterson ble født i Odarslöf Sogn i Sør-Sverige som den yngste av gårdbrukerforeldrenes barn. I november 1879 tok han navnet Hedstrand. I 1881-83 arbeidet han i Hvilands Stöperi og senere i Ljunggrens Stöperi i Kristianstad. I 1884-85 arbeidet han på jernbanen Kristianstad-Hasselholm og i 1886 dro han til Norge. I 1888 var han mannskap ombord i selfangstskuta Hertha av Sandefjord. Han ble tilsynelatende så glad i Nordishavet på denne turen at han stadig lengtet tilbake. I 1889 flyttet han til Horten, 29 år gammel, og han giftet seg samme året og fikk etter hvert fire barn.
Petterson var andremaskinist på Fram, men jobbet også i byssa og utførte mange andre arbeidsoppgaver som smed, blikkenslager, frisør og ikke minst komiker. Nansen har en morsom beskrivelse av ham i boken sin fra den gangen ovnen eksploderte i byssa, og Petterson kom veltende ut av døren til hoveddekket, svart og med sot over hele seg. Nansen mente han var et stort komikertalent og veldig flink til å danse. Petterson pleide å føre regnskapet når han og tre andre spilte kort.
Petterson og Anton Amundsen ble behørig feiret da de kom tilbake til Horten i 1896. Petterson døde i Hamburg to år etter tilbakekomsten med Fram.
