Anton Amundsen ble født i Horten, syd for Oslo. Han var førstemaskinist på 1. Fram-ferd.
Anton Amundsen var den eldste deltageren på Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon over Polhavet 1893-96. Han tok teknisk eksamen i 1884 og maskinisteksamen kort tid etter. Han hadde allerede arbeidet 25 år i marinen, da hans overordnede anbefalte ham til Nansen. Amundsen gjorde seg et par år yngre for å hjelpe med søknaden. Som grunn til å søke oppga han at han ønsket å komme vekk fra ‘systemet’ og ut i friheten i isødet. Økonomi var antagelig en annen grunn.
Nansen roste Amundsens ferdighet med Frams motor og med andre saker slik som konstruksjonen av nye vitenskapelige instrumenter.
Amundsen deltok ikke i kortspill og andre fritidssysler om bord, men foretrakk å skrive eller bare ‘tenke’. Nansen bemerket at Amundsen så på kort som djevelens leketøy, men han likte å surre orgelet on bord og han laget nye noter til det fra sinkplater.
Amundsen ble også beskrevet av de andre i mannskapet som fanatiker med ekstreme meninger som, for eksempel, at alle utlendinger burde nektes opphold i Norge. Han mente at kjærlighet ikke fantes og at ekteskap kun betydde å få seg en kasserer til å styre pengene – ganske drøyt i og med at han var far til syv barn.
Amundsens dagbok inneholder nokså skarp kritikk av Nansens lederskap, men til tross for alle dette synes han å ha likt ferden og forholdene – kanskje som kontrast til livet hjemme.
