1. Spørsmål og svar
Da jeg kom hjem fra Heroic Age Expedition 2026 i slutten av juli, handlet de fleste spørsmålene fra kolleger, familie og venner om dykket mitt i Alvin til Terra Nova. Var du nervøs? Hvor mange får plass i ubåten? Hvor dypt var dere? Hvor lenge måtte dere dekomprimere på vei opp? Og så videre. Her er svar på alle disse spørsmålene og flere til, med bilder og filmer fra Alvin-dykk 5361 til Terra Nova 13. juli 2026.
For meg begynte det hele tidlig på våren 2024, da jeg ble kontaktet av John Geiger, en god venn og president og administrerende direktør i Frammuseets mangeårige samarbeidspartner Royal Canadian Geographical Society (RCGS). Han spurte om vi kunne hjelpe til med å finne dokumentasjon knyttet til forliset av Quest – Ernest Shackletons siste skip. Forberedelsene til RCGS Quest Expedition og funnet av Quest i Labradorhavet utenfor Newfoundland i juni 2024 er godt dokumentert på nett, i en spesialutgave av Geographica og gjennom hundrevis av nyhetssaker i det meste av den vestlige verden.
Det ble raskt lagt en plan om å vende tilbake til vraket med den nyeste teknologien og dokumentere skipet og omgivelsene i alle detaljer. John og staben hans i RCGS arbeidet i to år, i samarbeid med David Mearns, marinforsker og en av verdens mest erfarne og suksessrike dyphavsvrakjegere, med å finansiere den neste ekspedisjonen og finne en egnet ekspedisjonspartner. Ikke bare for å besøke Quest på nytt, men også for å gjøre den samme undersøkelsen av Terra Nova, siden vrakene ligger bare to dagers seiling fra hverandre. Gjennom David ble Woods Hole Oceanographic Institution i Massachusetts med i ekspedisjonen, med fartøyene R/V Atlantis og DSV Alvin. Atlantis er et forskningsfartøy i global klasse og flaggskipet i U.S. Deep Submergence. Skipet er 274 fot (83,5 m) langt og 51 fot (15,5 m) bredt. Normalt har det et mannskap på 20, en Alvin-besetning på 11 og 24 gjesteforskere, mens vi var 59 personer om bord da vi forlot Woods Hole 2. juli 2026.
Jeg delte lugar med Jan Chojecki, slik som på Quest-ekspedisjonen i 2024. Jan er barnebarn av John Quiller Rowett, som finansierte Shackleton-Rowett-ekspedisjonen med Quest i 1921–22. Han er også forfatter av boken The Quest Chronicle. Vi delte et lite bad med nabolugaren. Beskrivelse av skipet finnes på WHOIs nettsider:
R/V Atlantis – Woods Hole Oceanographic Institution
2. Alvin
Alvin tar én pilot og to observatører. Den er sertifisert ned til 6 500 meter under havoverflaten, der trykket er 646 atmosfærer, 9 678 psi (pund per kvadrattomme, eller 680 kilo per kvadratcentimeter). Atmosfæren inne i Alvin er den samme gjennom hele dykket, så det er ikke behov for dekompresjon på vei opp. Den opprinnelige Alvin ble bygget i 1964, men dagens versjon har ingen deler igjen fra originalen. Les denne artikkelen for historien til og spesifikasjonene for Alvin:
https://en.wikipedia.org/wiki/DSV_Alvin
Siden ekspedisjonen og funnene er godt dokumentert på nett og i den kommende spesialutgaven av Geographica, dekker denne artikkelen bare forberedelsene til Alvin-dykk 5361 og selve dykket.
Allerede fredag 3. juli holdt Bruce Strickrott, ekspedisjonsleder for Alvin og sjefpilot, en presentasjon om Alvin, konstruksjonen, hvordan et dykk organiseres og generell informasjon om fartøyet. Etter frokost på søndag viste Bruce oss Alvin i hangaren og gikk gjennom utstyret og noe av sikkerhetsutstyret.
Mandag den 6. fikk Jan og jeg full omvisning i Alvins indre, alt utstyret, nødprosedyrer og så videre. Det omfattet også prosedyrene for den usannsynlige situasjonen at piloten skulle bli satt ut av spill. Som bildene under viser, er kabinen full av knapper, brytere, lys, kommunikasjonsutstyr og oksygenflasker.
Vi lærte hvordan man løser ut de seks stablene med stålvekter som gir negativ oppdrift på turen ned til havbunnen. Stålvektene gjør at dype dykk kan gjennomføres raskere. Noen av vektene slippes på hvert dykk og blir liggende på bunnen. Normalt slippes én når man når havbunnen og én når turen opp begynner. Hvis det ikke er nok å slippe disse vektene for å komme raskt til overflaten i en nødsituasjon, finnes det egne brytere for å løse ut prøvekurven, de to manipulatorarmene, de store hovedbatteriene og så videre. Hvis hovedbatteriene slippes eller settes ut av spill, må man gå over til de mindre nødbatteriene.
Det er tre ulike kommunikasjonssystemer om bord. Ett for å holde kontakt med Atlantis under dykket, en VHF-nødradio til bruk på overflaten, og en radio for å snakke med svømmerne utenfor Alvin når den gjør seg klar til å dykke eller når den kommer opp etter dykket.
Egne oksygen- og karbondioksidsensorer følger med på nivåene i atmosfæren, slik at piloten kan overvåke luftkvaliteten kontinuerlig. Alvin har med seg beholdere med CO2-absorberende kjemikalier (som litiumhydroksid) inne i kulen på hvert dykk. En intern vifte fører kabinluften aktivt gjennom det kjemiske filteret for å nøytralisere utåndet karbondioksid. Det finnes nødpustemasker til hver person om bord, som gir uavhengig oksygentilførsel og renser bort karbondioksid hvis det er tvil om kvaliteten på luften i kabinen. Hvis dykket forlenges av ulike grunner, må oksygenflaskene byttes når de går tomme. Alvin har med nødoksygen for mer enn 90 timer under overflaten.
Vi gikk også gjennom hvordan man slukker en eventuell brann om bord. For å redusere brannfaren er ikke eksternt teknisk utstyr tillatt. Det gjelder også kameraer og kameratelefoner. Det var likevel mulig å ta med Meta-briller for fotografering og filming inne i kulen. Syntetiske klær er ikke tillatt om bord i tilfelle brann skulle oppstå. Bare klær av naturfibre som ull, bomull og lin kan brukes om bord.
At vi ikke kunne ta med egne kameraer, var ikke noe problem, siden Alvin er utstyrt med flere kameraer. Flere eksterne kameraer peker forover eller nedover, og de to observatørene kan styre ett hver via en iPad om bord. Et løst kamera sto på et stativ i prøvekurven. Det kunne settes på havbunnen som en selfiestang. Tre GoPro-kameraer inne i kulen filmet piloten og de to observatørene under første del av dykket. I tillegg hadde de to observatørene tilgang til et speilreflekskamera. Jeg hadde også med et par Oakley Meta-briller som Meta hadde stilt til rådighet for ekspedisjonen.
Bruce rådet oss også til å ta med en favorittsnacks, personlige suvenirer og mulige gaver på dykket, og til å sørge for å gå på toalettet noen ganger før vi gikk om bord i Alvin. Det ville være en «Little John»-tissebeholder til hvert besetningsmedlem, men tanken på å bruke en i det trange rommet der nede gjorde at det ble bare en begrenset mengde kaffe og vann før dykket mitt.
3. Oppdraget
Siden det var et begrenset antall dykk tilgjengelig på hvert vrak, valgte jeg å dykke på Terra Nova på grunn av forbindelsen mellom Roald Amundsen og Robert Falcon Scott, og det faktiske møtet mellom Fram og Terra Nova i Hvalbukta 4. februar 1911.
Det ble gjort fem dykk på Quest i perioden 7. til 10. juli. Begge dykkene den 9. ble avlyst på grunn av været. Vi ankom Terra Nova tidlig om morgenen den 12., og jeg skulle etter planen dykke med John samme ettermiddag. Dessverre ble dykket avlyst fordi et isfjell frekt nok kom rett mot oss, om enn svært sakte. Men vi var klare neste morgen. En tidlig dusj for ikke å ta med kroppslukt inn i kulen. Dykkerne ble også bedt om å unngå parfymert såpe og etterbarberingsvann. Jeg hadde på meg et lag ull fra topp til tå, en treningsshorts i bomull og en varm Fram-jakke i 80 % ull. En lett frokost da byssa åpnet klokken 7, en halv kopp kaffe og et glass vann, ble etterfulgt av noen turer på toalettet.
Dette skulle bli ekspedisjonens sjuende dykk. Quest lå på 390 meter, mer enn dobbelt så dypt som Terra Novas 166 meter. Instruksjonene og opplæringen på forhånd hadde vært informative og grundige. Alt dette, sammen med begeistringen og entusiasmen hos alle de som hadde dykket tidligere på ekspedisjonen, gjorde at jeg virkelig gledet meg til dykket. Ikke bare til å se vraket av Terra Nova, men til hele eventyret med å oppleve Alvin og rett og slett tilbringe så lang tid så langt under overflaten.
Kvelden før hadde jeg gjort klar et putevar fullt av suvenirer som skulle bli med inn i ubåten. Blant dem:
- Quest-replikaen av emaljetallerkenen, signert av alle 59 besetningsmedlemmene på ekspedisjonen.
- En Quest-replika av emaljekoppen.
- Et Shackleton-sledeflagg og et lite Fram-flagg. Alle disse hadde allerede vært med på minst ett av dykkene til Quest.
- Frammuseets banner, sist sett i verdensrommet med astronaut Jannicke Mikkelsen under SpaceX-ferden Fram2 i polar bane.
- En gipsbyste av Robert F. Scott og en Roald Amundsen-kosedukke fra Frammuseets butikk.
- En Toblerone-sjokolade jeg fikk av Bruce Strickrott.
- To eksemplarer av boken Flying Deep – en beskrivelse av å dykke i Alvin, for barn. Ett til barnebarnet mitt Sverre og ett til meg.
- Et eksemplar av Sarah Airiess’ tegneserieroman, første bind av The Worst Journey in the World.
- Noen ekspedisjonsmerker og Atlantis- og Alvin-klistremerker.
Oppdraget for Alvin-dykk 5361 (rcgs/whoi).
4. Dykk 5361
Alle bildene og filmene som følger er fra Alvin-dykk 5361 til Terra Nova 13. juli 2026. Selv om det finnes mange andre bilder og filmer fra ulike dykk på Terra Nova, har jeg valgt å holde illustrasjonene strengt til dykk 5361. Fotografene er Jan Chojecki (JC), Geir O. Kløver (GK), Kevin Chan (KC), John Geiger (JG) og Benen ElShakhs (BE). Bilder fra de eksterne kameraene og GoPro-kameraene inne i kulen krediteres RCGS og WHOI.
5. Terra Nova
6. Oppstigningen
7. Takk og videre lesning
Mye mer informasjon, bilder og filmer fra ekspedisjonen vil bli tilgjengelig senere. Til å begynne med en spesialutgave av Geographica, en TV-dokumentar og 3D-modeller av vraket – både 3D-printede og digitale, og jeg er sikker på at det kommer mer. På Frammuseet vil utstillingen vår bli oppdatert med bilder og filmer fra ekspedisjonen. Planen er også å ta med modeller av selve vrakene.
New images from the wreck of the Terra Nova from the Heroic Age Expedition!