Dette bokverket handler om Polhavet – planetens nordligst verdenshav – som endrer miljøbetingelser i et omfang og tempo uten sidestykke i moderne tid. Klimakrisen har festet sitt sterkeste grep i Arktis. Sjøisen smelter, havet blir varmere, breene kalver raskere, havet stiger, dyrelivet endres, tundraen tiner og metangass siver ut fra sprekker i havbunn og landmasser som tidligere var forseglet av is. Polarnaturen er i alvorlig ulage og betydelig omstilling. Det åpner for storstilt utvinning av rike naturforekomster, isfrie skipsruter og regional militarisering. Utviklingen strammer grepet både om sårbar natur og utsatte urfolk, og gir næring til forestillinger om ny kald krig og utvidet krigsfare. Politikken formes av de geofysiske endringene. Geopolitikken har meldt sin ankomst. Det skaper usikkerhet. Mye er i spill. Betyr det konflikt – etter tradisjonelt geopolitisk mønster – eller flernasjonalt samarbeid? Og ikke minst: Hvordan påvirker denne utviklingen Svalbards geopolitiske beliggenhet, Svalbardtraktatens sikkerhetspolitiske reguleringsmekanismer og norsk suverenitetsutøvelse på øygruppen?
Historisk har geopolitikken søkt makt gjennom undertrykking og maktutøvelse, ofte på små staters bekostning. Den sterkestes rett rådde lenge grunnen alene. Folkeretten, rettsregulering og flernasjonalt samarbeid var geopolitikken fremmed. Hvor sanne er slike oppfatninger? Lar de seg teste mot historien? Ved hjelp av geografisk- og historisk analyse og en fler- og tverrfaglig tilnærming til et titalls aktuelle politikkområder viser Willy Østreng at den geopolitiske verktøykassa er overraskende variert og sammensatt. Geopolitikken har «skjulte» ansiktstrekk.
