Fram Museum Oslo

POLFARERE

Schröer, Adolf Hermann (1872-1932)

Schröer deltok på Amundsens prøvetokt med Fram i august 1910 for å ta de oseanografiske prøvene.

Adolf Hermann Schröer (1872-1932)

Adolf Hermann Schröer ble født 31. juli 1872 som sønn av en prøyssisk rådsherre og han bodde i Berlin-Nikolassee frem til slutten av første verdenskrig. Han ble utdannet innen vinhandel og forhistorien til hans interesse for havforskning er lite kjent. Det antas at åpningen av Instituttet for marinvitenskap (Meereskunde) i Berlin i 1900 spilte en vesentlig rolle, da Schröer visstnok deltok som gjestestudent ved forelesningene.
 
Schröer-familien var velstående nok før første verdenskrig til at Adolf fikk fritid og økonomisk handlerom til å følge sin interesse innen havforskning, uten å være bundet av fast, lønnet arbeid. I 1906 ble han livsvarig medlem i Den keiserlige seilklubben og dette skaffet ham antagelig kontakter som åpnet dører som ellers hadde vært stengt.
 
Hans havforskningsinteresse ble spesielt synlig første gang på sensommeren 1907, men hadde antagelig foregått en stund før det. Dette året figurerte han sammen med en landsmann fra Berlin på listen over deltagere på det etter hvert tradisjonsrike havforskningskurset i Bergen. I 1902 var ICES (International Council for the Exploration of the Sea) blitt dannet og det ble en ny drivkraft for intensivering av marinforskning. Utdannete marinforskere var foreløpig ikke mange, så da Bergen opprettet et havforskningskurs, fikk de et internasjonalt klientell. Allerede våren 1903 kunne det i samarbeid mellom Fiskerikommisjonen og Bergens Museum holdes det første havforskningskurs.
 
Mens han deltok i disse kursene møtte han Roald Amundsen in 1908. Dette førte til at han hjalp til med det vanskelige arbeid med å få kjøpt oseanografiske instrumenter fra tyske produsenter. Etter hvert ble Schröer invitert med på toktet med Fram i august 1910, hvor han fikk ansvaret for den teknisk-vitenskapelige prøvetakingen. Etter toktet med Fram oppsto det et dårlig personlig forhold mellom Schröer og Amundsen, da Schröer følte at sitt bidrag til det oseanografiske arbeidet ikke ble ordentlig anerkjent. Han beklaget seg over dette i brev til både Amundsen og Nansen.
 
Etter dette arbeidet han med å skaffe oseanografiske data for norske forskere som Bjørn Helland-Hansen og Fridtjof Nansen.
 
Hvis en vil karakterisere Adolf Schröers rolle innen havforskning, blir det som en begavet instrumenttekniker som fikk sin kunnskap gjennom egne studier av de praktiske problemene med funksjon og drift av måleinstrumenter. Han bidro med betydelig personlig og økonomisk engasjement for å hjelpe til å øke den teoretiske kunnskapen om havsystemene. På grunn av de store politiske begivenhetene var det ham ikke forunt å fortsette i vitenskapens tjeneste. Han døde, 60 år gammel, den 12.august 1932 i Heidelberg.
 
Kilde:

Reinhard Hoheisel-Huxmann, Deutsches Schiffahrtsarchiv 1999