Fram Museum Oslo

POLFARERE

Tessem, Peter Lorents (1875-1919)

Tessem deltok på Amundsens Maud-ekspedisjon som snekker og han omkom på en sledeekspedisjon sammen med Paul Knudsen

Peter Lorents Tessem (1875-1919)

Peter Lorents Tessem ble født i Beitstad i Nord-Trøndelag, og bodde lange perioder i Tromsø. Han var den eldste av 16 søsken. Han var 43 år da han mønstret på Maud i 1918. Peter Tessem og Helmer Hanssen (som også bodde i Tromsø) var gode venner og Hanssen hadde vært med på Roald Amundsens to tidligere ekspedisjoner allerede.

Etter den første overvintringen i Maudheim ved Kapp Tsjeluskin ønsket Tessem å forlate ekspedisjonen, angivelig på grunn av hodepine og søvnløshet. Sammen med Paul Knudsen ble han sendt tilbake til telegrafstasjonen på Dicksonøya medbringende en del post og foreløpige ekspedisjonsresultater. De to dro fra Maudheim med hundeslede 15. oktober 1919. Reisen var på 800 km og mesteparten hadde allerede blitt gjort av en tidligere ekspedisjon, så det var beregnet ca. en måned på turen. Men de to nådde aldri frem.

I mars 1920 meldte Amundsens bror Leon de to savnet etter at han fikk telegram fra Amundsen som da overvintret på Maud ved Ajonøya. Otto Sverdrup organiserte en leteekspedisjon med Heimen, men den måtte snu på grunn av is i nærheten av halvøya Poluostrov Mikhaylova. Våren 1921 fulgte en sovjetisk-norsk leteekspedisjon ledet av Nikifor Begichev ruten og på Mys Vil’da fant de en beskjed fra Tessem og Knudsen i en varde som Otto Sverdrup hadde bygget i 1915. Der sto det at alt sto bra til så langt. På vei vestover derfra mot Dikson fant Begichev ved Poluostrov Mikhaylova restene av et bål med brente bein, spiker, knapper, rester av et lommebarometer, ammunisjon fra 1912, mm. Det ble antatt at én av mennene hadde omkommet og den andre hadde brent liket da det ikke var mulig å begrave det i den frosne jorden. Det ble senere bestemt at restene stammet fra Vladimir Rusanovs forsvunne ekspedisjonen i 1912 – hvor Alexander Kutschin fra Amundsens antarktisekspedisjon var ombord – og at beinrestene ikke tilhørte et menneske.

I 1922 en sovjetisk geologisk ekspedisjon ledet av N. N. Urvantsev fant posten, de vitenskapelige nedtegnelsene og andre gjenstander som hadde tilhørt Knudsen og Tessem ved Zeledeev-elven, 80 km fra Dikson. De hadde blitt lagt i et depot, men ingen forklarende beskjed ble funnet. Nærmere Dikson, ved Uboynaya-elven ble to par norske ski og en del av en sovepose funnet. Endelig ble skjelettet av en mann funnet i en skråning ved sundet som skiller Dicksonøya fra fastlandet. Det var bare 3 km over vannet til telegrafstasjonen på øya og mannen hadde kunnet se lysene før han døde. Et gullur inngravert med Tessems navn og en gullring inngravert med navnet til Tessems kone ble funnet på liket. Det ble antatt at Tessem hadde nådd nesten frem til målet da han skled på vei nedover skråningen til sjøisen, slo seg bevisstløs og frøs i hjel.

Tessems lik ble begravet på toppen av skråningen, som nå ligger ved Dickson-by, og et flott minnesmerke ble reist over graven. En lang diskusjon ble ført på 1970- og ’80-tallet mellom sovjetiske og norske forskere om liket faktisk var Tessems, eller kanskje Knudsens og at Knudsen i så fall hadde tatt med seg Tessems ur og ring. Det er mer eller mindre konkludert med at det allikevel var Tessem.

Henvisning:

William Barr: The Last Journey of Peter Tessem and Paul Knutsen, 1919. In: Arctic
Vol. 36, No. 4 (December 1983) p. 311-327.