På Gjøa-ferden i 1903-06 var Ristvedt førstemaskinist og fungerte også som meteorolog, smed og hadde ansvar for hundene.

Peder Ristvedt ble født i Øvre Sandsvær kommune (nå Kongsberg) 20. mars 1873 på gården Nedre Ristved som nummer seks i en søskenflokk på ni. Foreldrene hans var Peder Ristvedt og Anne Sofie Hansdatter Berg. Han giftet seg med Hanna Marie Ristvedt (død 1944), og fikk ett barn, Finn Ristvedt som ble tannlege på Kongsberg. Tannlegekontoret hans er en del av utstillingen på Lågendalsmuseet i Kongsberg. Her finner man også diverse andre gjenstander fra Peders Ristvedts ekspedisjoner.

Peder Ristvedt tok underoffiserseksamen ved Infanteriets Underofficerskole i 1893 og ble sersjant. Han fungerte som Roald Amundsens sersjant i militæret, og dermed ble han den første som meldte seg frivillig da Roald Amundsen søkte mannskaper til sin ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen. Før selve Gjøa-ekspedisjonen deltok Ristvedt på Amundsens prøvetur med Gjøa til Nordøst-Grønland i 1901 og var borte i fem måneder.

All pemmikanen på Gjøa - både for mennesker og dyr - ble tilberedt av Peder Ristvedt før avreisen fra Kristiania i 1903. Dette ble gjort under oppsyn av professor og ernæringsekspert Sophus Torup, som også hadde vært Nansens rådgiver i forbindelse med den første Fram-ferden. 

Ristvedt var sammen med Amundsen den første som beviste at den magnetiske nordpol flytter på seg. Dette skjedde da Ristvedt og Amundsen i 1904 la ut med hundespann for å bestemme polens posisjon. Før dette hadde Amundsen og tre ekspedisjonsmedlemmer to ganger tidligere gjort forsøk på å finne den magnetiske nordpol, men begge gangene hadde de måttet snu p.g.a. kulde. Da Amundsen og Ristvedt la ut for tredje gang, var Amundsen så uheldig å knuse glasset på det eneste lommekronometeret de hadde med seg. Siden dette kronometeret var en forutsetning for å kunne gjennomføre de magnetiske observasjonene, måtte Ristvedt dra tilbake til Gjøa for å hente et nytt kronometer. På denne turen fram og tilbake med hundespann tilbakela Ristvedt 100 km på 24 timer uten stopp. Den 26. april nådde Amundsen og Ristvedt posisjonen som James Clark Ross tidligere hadde fastslått som polpunktet, men først etter tre uker fant de den magnetiske nordpols nye posisjon.

I 1905 tok Ristvedt sammen med Godfred Hansen en sledetur til det ukjente området på østkysten av Victoria Land. 26. mai nådde de lengst nord-punktet under ferden, som de kalte Kapp Nansen. En måned etter at de hadde dratt ut, var de tilbake på skuta. De hadde da lagt 1300 km bak seg.

Etter at Peder Ristvedt kom hjem fra Gjøa-ferden fikk han kallenavnet ”Gjøa-Peder”, og han holdt flere foredrag. Noen av pengene han fikk for dette donerte han til ”Øvre Sandsværs skiløberforening”. Ristvedt ble utnevnt til Ridder av første klasse av St. Olavs Orden i 1906 for ”Kjekk sjømannsdåd”. Hovedgrunnen var at han om bord i Gjøa hadde forhindret en farlig brann i å spre seg. Det var spesielt lageret med nitrocellulose (skytebomull) som ble brukt til å sprenge råk gjennom isen, som kunne ha tatt fyr. Om brannen hadde spredd seg til dette lageret hadde skuta høyst sannsynlig blitt sprengt i filler. Peder Ristvedt fikk også en personlig påskjønnelse for denne bragden, et dobbeltkapslet gullur med kjede.

I 1907, ett år etter hjemkomsten med Gjøa, tok Peder Ristvedt handelsskoleeksamen. Året etter ble han ansatt i Kristiania Tollkammer som kontrollør ved Sjøtollstedet.

På sine eldre dager bodde han med sin kone på et lite småbruk i Askim i Østfold. Kilder forteller at i 1930-årene var Askim et populært sted å flytte til, spesielt for tidligere statstjenestemenn og høyere funksjonærer i næringslivet. Dette kan ha vært p.g.a. av lave skatter og strømpriser. Både Peder og kona ble gravlagt på kirkegården i Askim, til tross for at Peder Ristvedt selv bodde i Sandsvær hos sin søsterdatter de siste årene av sitt liv. Han døde i 1955.

I Kongsberg ligger Peder Ristvedts vei som fikk sitt navn i 1973, og i 1997 ble det reist en minnebauta til ære for ham i Askim.