Fram Museum Oslo

POLFARERE

Johansen, Fredrik Hjalmar (1867-1913)

Johansen var Fridtjof Nansens trofaste hjelpesvenn på reisen fra Fram over isen til Frans Josef Land. Han deltok i tillegg på Roald Amundsens ekspedisjon til Antarktis. 

Fredrik Hjalmar Johansen ble født i Skien i Telemark.Han ble norgesmester i turn som tjueåring, og var kjent for sin fysiske styrke og sine akrobatiske evner. Dette hadde til fulle blitt bevist i Paris i 1889 der han deltok på den internasjonale turnfesten i forbindelse med verdensutstillingen dette året. Her skal han ha slått saltomortale over 42 menn!
 
I en periode jobbet han som fengselsvokter, og ellers hjemme på gården til foreldrene. I militæret hadde han steget i gradene til fenrik da han søkte om å få være med på Nansens ferd over Polhavet med Fram (1893-96). Han hadde så lyst til å være med at han glatt aksepterte stillingen som fyrbøter. Under ekspedisjonen var han uansett for det meste Scott-Hansens meteorologiske assistent.
 
Nansen valgte Johansen som sin følgesvenn i forsøket på å nå Nordpolen i 1895, og hans energi og assistanse ble helt avgjørende for deres trygge fremkomst til Frans Josef land. Her tilbrakte de vinteren 1895/96 i en primitiv jord- og steinhytte, hvor de blant annet måtte dele den samme soveposen for å holde varmen. Etter ti måneder på øygruppen, ble de fraktet hjem til Norge av Frederick Jacksons engelske ekspedisjon. Da ble de feiret som de største av helter.
 
Johansen fikk i ettertid problemer med å slå seg til ro med jobben i forsvaret og i ekteskapet med Hilda Øvrum, som han hadde giftet seg med i 1898, også hun fra skienstraktene. På kort tid fikk de fire barn, men årene i Tromsø ble vonde. Familien levde over evne, Hilda savnet familie og venner, og Johansen begynte å drikke. Hilda flyttet etter hvert hjem til Skien og tok, på sin pietistiske fars oppfordring, motstrebende ut skilsmisse. For å dekke sine utgifter måtte Johansen stadig be Nansen om lån, og i 1907 sto det så dårlig til at han ble bedt om å si opp sin stilling i hæren. Nansen hjalp ham så godt han kunne, og fikk overtalt Amundsen til å ta med Johansen på sin Fram-ekspedisjon i 1910. Etter en kjedelig episode, som Amundsen hadde mer skyld i enn Johansen, tok Amundsen ham ut av polpartiet. Mens sledeturen gikk til Sydpolen, var Johansen istedenfor på en ekspedisjon til King Edward VII Land med Stubberud og Prestrud.
 
Han dro hjem alene ved ekspedisjonens slutt. Seks måneder senere, hjemme i Norge, tok han sitt eget liv.