Fram Museum Oslo

POLFARERE

Ravna, Ole Nilsen (1841-1906)

Ravna var en av de to samene som gikk sammen med Fridtjof Nansen over Grønland i 1888.

Ole Nilsen Ravna (1841-1906)

Ole Nilsen Ravna ble født 31. oktober 1841 på fjellet i Karasjok. Han var fjellsame med det samiske navnet Bikkan Ovlla og hadde egen reinflokk.

Nansen ønsket to samer til sin grønlands­ekspedisjon, da han regnet med at de måtte være ekstra godt skikket til en lang skitur i isødet. Da Ravna etter en tolvdagers reise (med Samuel Balto) ankom Kristiania for å møte Nansen for første gang, beskrev Nansen Ravna som “en gammel mann med langt, svart hår som hang ned til skuldrene; han var veldig kortvokst og lignet mer en lapp enn den yngre mannen [Balto]”. Nansen ble først skuffet. Han hadde ønsket en yngre, ugift mann. Ravna var 46 år, gift og hadde fem barn. Dette var første gang samene hadde reist sør for polarsirkelen og det var ikke tid til å få byttet dem ut med andre. Slik ble de antatt. 

Ravna var ikke særlig stø i norsk, og da han i tillegg var sjøsyk på vei til Grønlands østkyst, ble reisen ikke spesielt hyggelig for ham. Heller ikke den farlige seilasen på isflak sørover kysten var noen god opplevelse. På turen over innlandsisen var Ravnas samiske Ny-testamente en stor trøst for ham og Balto. 

I tillegg til de vanskelige naturforholdene, som de var vant til, måtte de også bruke truger og seil på sledene, noe de var dypt skeptiske til.

Da de endelig nådde fast grunn ved den vestlige kanten av innlandsisen noterte Nansen at: “Ogsaa paa Ravnas ansigt var endelig en glad mine at opdage, stakkars fyr, han havde mange gange opgivet haabet om at føle fast jord under fødderne igjen”. Under vinteren 1888-89 i Godthaab var Ravna den eneste i gruppen som ikke forsøkte å lære seg kunsten å padle kajakk. I det hele tatt var han skeptisk til alt det nye, og lengtet tilbake til de kjente viddene ved Karasjok. 

Da Nansens ekspedisjon ankom Kristiania 30. mai 1889 var det en stor menneskemengde som hadde møtt frem for å hylle dem. Dietrichson spurte Ravna: “Se, er det ikke pent med alle menneskene, Ravna?”. Da skal han ha svart: “Jo pent, meget pent, hvis de bare havde været ren”.

Allikevel kan ikke Ravnas erfaringer på Grønlands-ekspedisjonen ha vært for avskrekkende, da han faktisk søkte Nansen om å få være med på Fram-ferden over Polhavet i 1893. Men, denne gangen ble han høflig avvist. Ravna mottok en sølvmedalje fra Kong Oscar II for sin deltagelse på Grønlands-ekspedisjonen.

Ravna var imidlertid ikke ferdig med arktiske ekspedisjoner. I 1905, 65 år gammel, dro han tilbake til Grønland sammen med Isak Klemmetsen fra Karasjok og den store danske polarforskeren Knud Rasmussen. Den kongelige grønlandske handel i København ønsket en vurdering av muligheten for tamreinhold i områdene ved Godthaab. På veien fikk Ravna og Klemmetsen hilst på Fridtjof Nansen i Kristiania.

Ole Ravna døde 11. august 1906 på Spierttanjárga (Sværholthalvøya), en halvøy i Finnmark mellom Porsangerfjorden i vest og Laksefjorden i øst. Han ble begravd på Lakselv kirkegård i Porsanger. I 1909 fikk Norsk Geografisk Selskap reist en minnestein ved graven hans med inskripsjonen: ”Her hviler Ravna som fulgte Nansen over Grønlands innlandsis”. Karasjok kommune jobber i 2011 for å få reist en minnebauta over Ravna og Balto på en sentral plass i kommunen.

Kilder:

Roland Huntford: Fridtjof Nansen - Mennesket bak myten. Aschehoug 1996

Roland Huntford: Nansen (eng.). Duckworth 1997

Wikipedia: Ole Nilsen Ravna

www.polarhistorie.no